Vi hadde som vanlig ikke gjort noen fremstøt overfor pressen, men utpå kvelden dukket det opp en journalist. Det viste seg at det var en utenbys ferievikar som aldri hadde hørt om Trestock før. Han hadde ikke funnet noe spesielt å skrive om i helga så planen hans var å lage en sak på selvplukk av jordbær...
På en bensinstasjon overhørte han at noen spurte om veien til Trestock og slang seg med. Når han kom opp i skauen og så hva som foregikk fikk han bakoversveis og var ikke til å stagge. Han spant rundt med fotoapparat og blokk hele kvelden.
Hans entusiasme smittet over på en ellers tilbakeholden festivalledelse og vi lot oss villig intervjue. Og når sant skal sies så satte vi stor pris på å lese tirsdagens avis med følgende artikkel på midtsidene:

Rockens hemmelige hage et sted på Gullhaug
Rundt 400 personer deltok lørdag på Holmestrands skjulte kulturbegivenhet: Trestockfestivalen er Norges hemmeligste og mest rocka rockfestival.

Jon Kåre Time

HOLMESTRAND: Det har skjedd i ti år nå: Den første helga i august har innvidde rockere fra hele distriktet tatt med seg øl og ører til en liten rydning langt inne i Guranskogen på Gullhaug. Der skrur de gitarfortsterkerne til elleve og setter hæla i løvtaket på en annerledes kulturfestival.
- Dette er helt rått. Ingen andre festivaler er sånn. Her får du lov til å være deg sjøl. Du føler deg fri. Her sitter vi midt i skauen og kan ta med egen drikke, det er helt utrolig, sier Doc fra Skien, som sitter på en stubbe og nyter lyden fra gruppa No More Fishjokes.
Han er ikke alene om begeistringen. Sammen med Doc sitter Malin Meisler som kom helt fra Bodø til Holmestrand bare for å være med på Trestockfestivalen.
- Helt fantastisk. Like bra som jeg hørte det skulle være. Det er en helt spesiell stemning her, og musikken er dritbra, sier hun til Jarlsberg.
Under årets festival kunne hun blant annet få med seg Bærumsbandet Father Robin som imponerte med sin psykedeliske fantasy-prog. Holmestrandingene i No More Fishjokes leverte klassisk rock i en energisk sceneopptreden, og Piss kopierte glamrock-heltene med nesten likt navn på en måte som fikk publikum til å gå av hengslene. Tömmermenn avsluttet kvelden med blytung men avansert metal.

Enkel filosofi
Mannen bak Trestockfestivalen heter Knut-Erik Rønningen. Siden han startet festivalen sammen med Pål Arve Kjærsdalen i 1991, har han bygget på en enkel filosofi: Deltagerne skal betale for egen moro. Det betyr at du må ta med egen drikke, og at alle artistene stiller opp gratis. Inngangspengene går mest til strømutgifter.
- Likevel er det enkelt få artister til å stille opp. Jeg tror det skyldes at det er litt status å ha å ha spilt her. Trestock er blitt kjent i bandmiljø i hele Norge, sier festivalgeneralen.
- Dessuten er det så mange bra rockband der ute som sliter med å få spillejobber. De spiller inn demoer og står på, likevel er det dårlige danseband som får jobber. Hos oss får de muligheten til å spille for et ordentlig publikum, sier han.

350 betalende
Lørdag satte festivalen publikumsrekord. Mer enn 350 personer betalte for å komme inn, mange flere var der. Det til tross for at arrangørene har gjort alt for å unngå oppmerksomhet. Ikke en krone er brukt til markedsføring.
- Vi har ikke satt inn en annonse eller hengt opp en plakat så lenge vi har holdt på med dette. Jo forresten: I fjor gikk det noen stygge rykter om at festivalen var avlyst. Da hengte vi opp noen ark på Gullhaug, forteller Rønningen.
Helt fra starten av har han lagt opp til et litt hemmelig image, sånn at publikum føler de er med på noe spesielt. Det har resultert at Trestock er blitt et slags kultfenomen.
- Tanken er at publikum skal få et eierforhold til festivalen. Det skal være stas å fortelle at man har vært på Trestock, og det skal være gjevt å invitere andre hit senere, sier generalen.
Og ryktene sprer seg lett: I år kom det folk ens ærend fra Bodø og Kragerø for å få med seg Trestockfestivalen. Tidligere har det kommet rockpilegrimer fra enda fjernere himmelstrøk. - Et år da Ronnie Le Tekrø spilte her med Vagabond, kom det to jenter fra Tokyo for å se. De hadde det visst helt topp, forteller Kjærsdalen.

Forandringer
Til tross for at jubileumsfestivalen ble en suksess, ser Rønningens makker behov for å for å gjøre endringer i opplegget.
- Vi hadde egentlig tenkt å gi oss nå. Men rock er så viktig for oss at vi helt sikkert kommer til å fortsette. Særlig etter årets opptur. Men vi er nødt til å gjøre et eller annet med formen på festivalen. Fram til nå er det nemlig vi privat som har stått ansvarlig for det økonomiske. Vi kan ikke fortsette med det nå som festivalen er blitt såpass stor. Da sliter vi hvis det blir uvær på festivaldagen, sier Rønningen.
Nå håper han og Pål Arve Kjærsdalen at flere vil være å bidra til framtidige festivaler. Men kommunen vil de helst ikke blande inn. Kulturkontoret har ennå ikke bidratt med en krone.
- Vi vil ikke bli en offisiell greie. Det verste som kan skje er at Trestock blir alminneliggjort. Vi er nødt til å holde på særpreget vårt. Det skal jo være rock’n roll, sier Knut-Erik Rønningen.

GLITRET:Piss fra Holmestrand var antakelig like gode å spille som glamrock-heltene i Kiss. Fredrik Simmons fikk publikum til å juble.

KULT: Ledelsen av Trestockfestivalen har i alle år holdt tett om hvor festivalen holder til. Likevel klarte over 400 rockpilegrimer å finne fram til det hemmelige stedet på Gullhaug.

FRA BODØ: Malin kom helt fra Bodø for å være med på Trestockfestivalen. - Helt rått. Her får du være deg sjøl, mener hun og kompisen Doc fra Skien.

-Det beste stedet å spille

Jon Kåre Time

HOLMESTRAND: Bærumsbandet Father Robin var blant de største navna på årets Trestockfestival. De var fulle av lovord da de gikk av scenen.
- Trestock er et av de beste spillestedene vi vet om. Det er unikt med den bra festivalen midt i skauen og greier. Jeg håper de aldri slutter med dette, sa bassist Jon André Nilsen, som er fra Holmestrand.
Dette er tredje gang Father Robin er på Trestock.
- Utrolig nok er Holmestrand er et av de få stedene landet hvor de har fått til noe slikt. Det er helt typisk at det er privatperson som står bak hele greia uten støtte fra kommunen, sier vokalist Andreas Prestmo.
Father Robin har holdt på siden 1995 og er blitt et svært anerkjent band i Norge. De spiller progressiv rock med tekster som er inspirert av fantasy litteratur. Under lørdagens konsert meldte de imidlertid at Trestock-konserten kom til å bli den siste på en stund.
- Vi tar en pause fordi Andreas har andre prosjekter som tar for mye tid, forklarer Jon André.

AVSKJEDSKONSERT:Andreas Prestmo og Holmestrandsgutten Jon André Nilsen spilte sin foreløpig siste konsert som gruppa Father Robin lørdag kveld. - Men Trestock må alltid fortsette, mener de.