LYRIKK  
 
 
Velkommen til lyrikksiden. Her er det mulig for alle dikter spirer rundt omkring til å dele sine tekster med oss andre. Her er det plass for dikt, tekster, sitater eller et visdomsord. Du trenger ikke nødvendigvis å ha skrevet det selv, men det er selvfølgelig en fordel.
Hvis noen har lyst til å bidra med noe så send det hit.

03.08.01:
Nå har det vært stille her lenge, men jeg her har dere et glimrende dikt på dagen før dagen:

KLARE IGJEN

Det kribler i kroppen
iler nesten
som små lyn

Tankene har vært der lenge
bakerst, uklare
som minner
framme, klare
som forventninger

Det rykker i foten
i armen
som abstinenser

Gi oss øl og rock
Venner, vi ses på trestock!

Av Kamilla

19.11.00:
Nytt dikt fra Tore Thomassen. Dette diktet handler ikke først og fremst om Trestock, men visse partier høres kjent ut...

OM NORDLENDINGER OG GRØFTEFYLL

Sprekker i nordlys
Buldrende kniver de seg frem mot odden
Robuste sjøslag i ansiktet
Rotbløyte i mokasiner

Skogsbær i det fjerne, men det gjelder ikke her
hvor distrikter og fosse-hår er utrivelig
Er rund mot alkohol
Forbrenning øker underveis

Fukter strupen for en tusenlapp
Det føles bra
Er her uten grenser, frimerke og øresus
kan kjøpes for penger

Aggresjonen er på gang, køen er for lang
Knytter never mot spraylakkerte menn
Flisene går, såre knoker og lår
Nordlendinger i grøftekanter

Virrende hoder og selvsikre servitører
Hammer slår
Er hjemme til vår`n
Føler meg utlært
Storby`n har kneblet meg.

Av Tore Thomassen
___________________________

26.07.00:
Innsenderen skriver at dette er et dikt fra en Trestock han ikke glemmer så fort, men han presiserer heldigvis at det ikke er ment som noen trussel.
For uinnvidde kan jeg fortelle at hendelsen han snakker om foregikk når Åpent Visir spilte i -98. Siste låten handlet om "Det gamle treet som detter ned" og ble avluttet med at toppen på ei gran blei sprengt i lufta...

JEG LIGGER PÅ SLETTA, FØLER MEG LITT YR
NOTENE FABLER OM ETT ÅPENT VISIR
KOMMER MEG OPP PÅ KNÆRNE
HØRER DRØNNET I DET FJERNE
TRETOPPEN FALLER
RETT PÅ MINE BALLER
JEG ER IKKE MEG SJØL
LIGGER HER OG BLØR

HEVNEN ER NÆR
DET SKULLE VÆRT DEM SJÆL
SKAL SLÅ DERE NED I STØVLA
DERE SOM PØBLA
TRESTOCK 2000
SKAL JAMMEN GJØRE SUSEN

Tore Thomassen
_______________________

19.05.00:
Nå har det gått en stund siden forrige bidrag, men her har dere noen nye perler. Først et av Simen mens resten er av Anders Dahl:

IBSEN
En som var tøffere
enn han
sa det var kult.
Derfor begynte
Ibsen å røyke.

Simen
________________

neppe
svetter insekter
flasser fjell
snubler edderkopper
kommer jesus i kveld
neppe

venninne
nå tror jeg
tiden er inne
for å finne
en vakker kvinne
som kan elske meg
å forsvinne
og siden bli
et behagelig minne

glad
jomfruens bryster
smiler til meg
jeg smiler
enøyd tilbake
gjennom
rødvinsglasset

spillet
ingen vet hva den neste time bringer
sa den tapre bonde til en springer
før han ble feid av brettet
av den lyse nette dronning

fisketur
det er han
som er storfiskeren
men det er hun
som drar laksen

Anders Dahl
_______________________

17.03.00:
Nytt bidrag fra en som står No More Fishjokes nær:

Alle vet hva vi alle får,
en neon-Jesus med farga hår,
falske pupper og hårete bein,
som går blant oss fordi Gud er stein.

Men det finnes et paradis
på vår ødelagte jord
hvor kvinnen elsker mannen
og mannen ikke tror.....

Tom

 
 
23.02.00:
Forfatteren av dette bidraget ba om å få være anonym, noe vi ikke har vanskeligheter med å forstå.

NÅR KVINNER LESER BOK

Når jeg føler meg litt fysen, når jeg ligger i min seng.
Og kaster litt på kroppen med en lett erotisk sleng.
Og vennlig byr meg frem med en myk og rolig gest,
da synes ofte kvinnen og lese bok er best.

Da blir jeg lett forarget mine hender knyttes hardt,
mitt hode skifter farge mine øyne går i svart.
Men det er ikke det verste å bli avist for en bok,
men innholdet i boka setter sinnet mitt i kok.

Den handler ganske ofte om høye mørke menn,
som forfører unge kvinner med sitt kjempestore lem.
Slik husmorporno bør stoppes, vår ære står på spill.
Slutt å fantasere, og opplev værsåsnill!!

R2000

 
 
08.01.00:
Bidragene strømmer på, flere av dem med et erotisk tilsnitt, og det er flott! For det beskriver jo også en viktig side ved Trestock.

TRO

Vi ligger og ser mot stjernene i et sete.
Hører også at en lastebil tar seg god tid.
Tror det er et lastebilsete.

Når tempoet øker kjenner jeg det gynge.
Vaktmesteren reiser seg for og reparere en stol.
Tror det er en gyngestol.

Solen gjør meg kåt når jeg ligger i fars køye.
Føler trang til at mitt lem ikke skal begynne og henge.
Tror det er en hengekøye.

Jeg føler at frydepinnen rutsjer opp i henne.
Hun skriker at jorden går i bane.
Tror det er en rutsjebane.

Jeg begynner og gråte i det hun ber om og få takke meg.
Samtidig sier hun at navnet er Tale.
Tror det er en takketale.

GØRAN

 
 
04.01.00:
Denne hyggelige meldingen tikket inn her på nyåret, det verste er at jeg lurer veldig på hvem disse kvinnene er? Jeg klarer imidlertid ikke å dy meg fra å legge inn følgende sitat:
"Fuck me like fried potatoes on the most glorious hungry morning of my god damned life!"
- Richard Brautigan

Hilsen fra noen årlige kvinnelige gjester, som gleder seg stort til høsten 2000:

FLÅTT OG GRANBAR

Det er noe med stemningen...
der oppe i de dype skoger.
Noe som får en til å henge seg på:
"peace & love og hemningsløs livsutfoldelse".
Man lar seg rive med på det meste...
uten tanke på følgene eller dagen derpå.

For noen resulterer det i atter et Trestockbarn...
for andre... flått på unevnelige, og granbar i trusa.
SKÅL VENNER, SEES I 2000!!!

Skaali & Jensen.
 
 
21.12.99:
Her et bidrag fra en av de sentrale Trestock gruppene som jeg håper stiller opp til neste år også!

"Dette er sikkert et vanlig fenomen for mange en sen Lørdags natt. Men for oss i NO MORE FISH JOKES er det mer en ønskedrøm. Håper ting "løsner" for oss på Trestock 2000."

SKJEDE.

Jeg kjenner veggene tett på,
de er ikke som vanlig vegger
og heller ikke det tørre underlaget.
Jeg fryder meg stort, det er lenge siden nå.
Det brukes en friksjon som kan tas og føle på,
og om ikke lenge er jeg helt i stå.

NMFJ

 
 
21.12.99:
Dette er en tekst fra trommeslageren i Åpent Visir som sannsynligvis vil bli tonsatt etterhvert.

URET

TIDEN - KLOKKEN......TIKK-TIKK TAKK-TAKK
SAKTE - FORT , ALDRI - NÅ, KANSKJE I GÅR
TYNNERE ENN TYNT - LETTERE ENN LETT

INN DØRA - UT VINDU'
INN ØRA - UT RÆVA
FØR DU VEIT ORDET AV DET
HAR'U DÆUA

KLOKKEN - TIDEN.......TAKK-TAKK TIKK-TIKK
FORT- SAKTE, NÅ - ALDRI, SIKKERT I DAG
STØRRE ENN STØRST - LENGERE ENN LANGT

INN DØRA - UT VINDU'
INN ØRA - UT RÆVA
FØR DU VEIT ORDET AV DET
HAR'U DÆUA

TIKK - TAKK - TIKK - TAKK - TIKK - TAKK
DETTE - MENNESKET - I TIDEN - SLAVEN
FORTERE ENN FORT - DET LIGGER I GRAVEN

INN DØRA - UT VINDU'
INN ØRA - UT RÆVA
FØR DU VEIT ORDET AV DET
HAR'U DÆUA

Ole Ja©b

 
 
16.11.99:
I følge forfatteren ble dette diktet skrevet etter en usedvanlig tung uke med stor mistrivsel på arbeids plassen, og en avskiltings-
begjæring etter en utgått EU-kontroll hengende over hodet:

 
LIVET ER EN PLAGE.

At livet er en plage, ja det skal være visst.
Derfor er det bedre å være pessimist.
For det er bedre å bli overrasket, enn skuffet stadig vekk.
Da er det lettere å tåle livets harde smekk.

For livet er en motbakke med motganger som svir,
og jeg mitt arme vesen en Svithun uten gir.
Jeg sykler frem i livet med sykkelklyper på,
men bakken den er bratt så på pedalene jeg må stå.

Og støtt så glipper taket og jeg får meg et slag,
jeg faller ned på bakken med voldsomt ubehag.
Ja slik kan det beskrives som en slitsom sykkeltur,
for faenskapet ligger alltid ventende på lur.

De kristne vil nok si: "la vår herre lede deg",
men så selvsentrert som han er, han driter nok i meg.
Ja livet er forskrekkelig det har jeg nå erfart,
selv om jeg har familie, så reiser de nok snart.

Mine venner har forlatt meg, min jobb er fryktelig,
min økonomi er i ruiner og snart blir det nok krig.
Jeg er nok pessimistisk, jeg maler allting svart.
Men med alle restriksjoner jeg vil nok rømme snart.

Politi og byråkrater vil styre livet mitt,
som om ikke det allerede var fylt av nok dritt.
Jeg druknes snart i skatter og krav fra alle hold,
jeg føler meg snart tvunget til å benytte vold.

Så til alle som synes livet er så forbanna bra,
dra hodet opp fra sanden, pakk kofferten og dra.

R.V.´99

 
 
16.11.99:
Det kan bekreftes fra pålitelige kilder at det nedenfor omtalte senteret finnes i nærheten av forfatterens bolig. Omvisning etter avtale:

 
MITT SENTER FOR REKREASJON OG NOSTALGI.

På et småbruk oppi skogen iblandt gran og høye strå,
står gamle rustne biler med lav og mose på.
Der har jeg gledesstunder når jeg er trett og trenger fri,
det er mitt eget senter for rekreasjon og nostalgi.

Noen ville kalle det vrak, men for meg så er det kunst.
Min kropp får rare følelser, som om jeg var i brunst.
Så når andre velger knark eller andre stimuli,
velger jeg mitt senter for rekreasjon og nostalgi.

Jeg er nok egoistisk, jeg har det for meg selv.
Derfor har jeg åpent for alle hver kveld.
Så er du kanskje kristen eller bedriver homofili,
ta en tur til mitt senter for rekreasjon og nostalgi.

Hos meg blir tunge stunder helbredet i en fei,
ta bare en spasertur på senteret hos meg.
Så om du ikke lider av rust allergi,
prøv mitt lille senter for rekreasjon og nostalgi.

Hos meg er ingen forskjell på fattig og på rik,
om du er venn av Smith eller hindu eller sikh.
Her er mitt eget tempel som jeg mediterer i,
det er mitt eget tempel for rekreasjon og nostalgi.

Når andre vraker biler hos skraphandleren et sted,
setter jeg dem i skogen og lar de leve i fred.
De hjerteløse svina som leverer på bilopphoggeri,
trengs ikke på mitt senter for rekreasjon og nostalgi.

R.V 99`

 
 
13.11.99:
Og her er første bidrag, en sann historie på verseføtter:  
 
R.I.P.

På Kleivan lå en bildør lett henslengt i grøfta,
ved siden av stod bilen litt rustsprengt i lakken.
Men døra var ikke så lett å få løfta,
gjennom vindusruta vokste et tre opp fra bakken.

Åh, Satan min Anglia dør, jeg trengte deg så,
men Jobu'n jeg brakte, den ville ikke gå.
Så vendte jeg ryggen, jeg følte ditt blikk,
da jeg tok med bilen, kasta Jobu'n og gikk.

Men vær ikke redd når du gråter i sinne,
for du vil nok alltid forbli i mitt minne.
En gang i tiden var du blank og mørk,
nå ligger du rusten penetrert av en bjørk.

Du var bilens velkomst, du var dens entrè,
nå ligger du voldtatt under et tre.
Dine rustfrie lister og klarherdet glass,
ble knust og krøllet på Kleivan en plass.

R.V. 99